Ekspertmøte om tolking

Møtet var en del av Barneombudets tolkeprosjekt, der vi ser nærmere på hvordan tolketjenester fungerer for barn i Norge. Vi vet at barn brukes som tolk både i helsesektoren og i barnevernet.

På møtet gikk vi inn i flere problemstillinger knyttet til barn og tolking, men også manglende språkkompetanse og skolegang. Ungdommene som deltok ga oss følgende innspill:

Barn som tolk:

• Barn brukes som tolk hos lege, i barnevernet, på skolen hos skatteetaten, i kommunen.
  
  
• Barn må også oversette vedtak fra barnevern og brev fra andre kommunale etater for foreldre. Vedtakene er ofte vanskelige med et tungt språk.
  
  
• Barn oversetter selv om de ikke forstår alt som står i brevene eller blir sagt i samtaler. Dette kan gi feilinformasjon.
  
  
• Offentlige etater bruker barn som arbeidskraft uten at de får betalt for det.
  
  
• Barn må av og til ta fri fra skolen for å tolke for foreldre eller andre.
  
  
• Muslimske kvinner vil ikke ha mannlige tolker. Fordi det er mangel på kvinnelige tolker bruker de barn i stedet.
  
  
• Når barn brukes til å oversette vedtak eller tolke for foreldre setter det dem i en vanskelig situasjon dersom de må tolke ting som handler om dem selv eller som de vet at foreldrene vil ta ille opp.

Om voksne tolker:

• Voksne tolker bruker ofte sterkere uttrykk enn det som faktisk står i et vedtak eller i et brev fra skolen. Dette gjør at de ikke blir nøytrale.
  
  
• Det er mange dårlige tolker som ikke tilpasser nivået på språket til dem de snakker med, f.eks barn.

Spesielt om skolen:

• Ungdom som kommer fra innføringsklasser over i vanlig klasse har ikke godt nok faglig ordforråd og skjønner ikke oppgaveteksten i eksamener og oppgaver.
  
  
• Mattematikkoppgaver er blitt mer og mer skriftlige, derfor er de vanskeligere å forstå for barn fra innføringsklasser.
  
  
• Man føler seg dum når man ikke forstår oppgaven selv om man forstår faget.
  
  
• Frafall fra videregående opplæring kan forklares med at overgangen mellom innføringsklasser og ordinær undervisning er for dårlig og ungdommene er for dårlig forberedt.

Anbefalinger:

• Det nå finnes nok midler til tolk.
  
  
• Barn må ikke brukes som tolk for foreldre når det er vanskelige temaer som skal tas opp.
  
  
• Innføringsklasser må lære mer enn bare språk, de må bli bedre på å forberede til vanlig opplæring.
  
  
• Vedtak og brev kan oversettes til det språket klienten bruker.
  
  
• I innkallelsesbrev til møter med offentlige instanser og leger kan det stå hvor du kan henvende deg dersom du har behov for tolk.
  
  
• Barn som kommer til landet bør få flyktningguide slik at de blir kjent med lokalsamfunnet rundt seg. Dette er nå i stor grad et voksentilbud.
  
  
• Det må bli straffbart å tolke feil.
  
  
• Tolkene må få bedre opplæring for å bli mer objektive.
  
  
• Det bør bli en godkjenningsordning for tolker.

Anbefalingene vil brukes i oppsummeringen av Barneombudets tolkeprosjekt. Prosjektet er ferdig høst 2009.

Takk til ungdommene som deltok!

Barneombudets eksperter på tolking. Fra venstre: Eellaa, Beka, Ossama. Også på bildet: rådgiver Camilla Kayed og barneombud Reidar Hjermann

Oppdatert: 31.08.2009 09:33