seksjon_hoyre.jpg
tips en venn
utskrift

Sjumilssteget - rettigheter i praksis

sjumilssteget.jpg

Sjumilssteget tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon, og er en sjekkliste som beskriver sju steg for å bedre tilbudet til barn og unge i kommunene.

Barneombudet Reidar Hjermann har vært på besøk hos Fylkesmannen i Troms for å bli innspiret og lære mer om Sjumilssteget.

- Dette er utrolig spennende. Sjumilssteget går rett inn i kjernen av hvordan kommuner kan jobbe for og synliggjøre FNs barnekonvensjon. Fylkesmannen i Troms har lagt en viktig grunnstein for hvordan alle landets kommuner kan jobbe til barnas beste på tvers av sektorer, sier Reidar Hjermann.

Hva er Sjumilssteget?

Sjumilssteget er utarbeidet av Fylkesmannen i Troms. Ideen ble satt ut i livet i forkant av 20-årsmarkeringen av FNs barnekonvensjon. Intensjonen er å gi kommunene et praktisk verktøy for å sikre at alle barn og unge i kommunen en god og trygg oppvekst. Ved hjelp av Sjumilssteget kan kommunene i Troms nå analysere sine evner og vilje til å arbeide for "barnas beste" i tråd med sentrale artikler i FNs barnekonvensjon

De sju stegene er knyttet til sju artikkelområder i barnekonvensjonen:

1. Medbestemmelse (artikkel 12)

2. God omsorg (artikkel 18)

3. Særskilt vern og støtte (artikkel 20)

4. Vern mot overgrep (artikkel 34 og 36)

5. Fullverdig liv (artikkel 23)

6. God helse (artikkel 24)

7. God utdanning (28 og 29)

Til hvert steg har Fylkemannen i Troms utarbeidet kontrollspørsmål i form av en sjekkliste som kan benyttes til å utføre en nærmere analyse av tjenestetilbudet. Denne kan kommunen bruke til å vurdere kvaliteten på de ulike tjenestene, og til å vurdere i hvilken grad de ulike tjenestene samarbeider om å gi tilbud til barn og familiene.

Hvorfor bruke Sjumilssteget?
Satsningen på gode oppvekstvilkår, å forebygge problemer og sikre god helse hos barn, er en av samfunnets viktigste ansvarsområder. Her har kommunene et spesielt ansvar. I mange kommuner er det dessverre slik at barn og barnefamilier med behov ikke får det tilbudet de har krav på. Det er viktig at kommunene sikrere seg at enkelttjenester eller tjenester som skal samordnes fungere på den måten at barnas helhetlig behov blir dekket.

Barn og unges medbestemmelse er et annet viktig moment som synliggjøres i Sjumilssteget. Erfaringer viser at barn og unge selv mener at de ikke har mulighet til å påvirke forhold i kommunen som de selv oppfatter som viktige.

Hvordan bruke Sjumilssteget?
I Troms startet Sjumilssteget med at Fyl­kesmannen sendte ut et sett med spørsmål knyttet til de sju utvalgte artikkelområdene i FNs barnekon­vensjon til alle kommunene i fylket. Spørsmålene er en konkretisering av artiklene i FNs barnekonvensjon som kommunene kan vurdere sitt tjenestetilbud opp mot.

Kommunene i Troms fikk frist på et halvt år til å gjøre egenanalysen. Det ble oppfordret til at analysen skulle utføres som en tverrfaglig prosess i kommunen. Flere sektorer gikk sammen og vurderte tjenestetilbudet innenfor de ulike artikkelområdene. Målsetningen var å forankre arbeidet i flere sek­torer, bevisstgjøre rundt oppfølgingen av barnekon­vensjonen og bidra til tverrfaglig samarbeid mellom tjenester.

Ønsker flere velkommen på banen
Barneombudet mener at Sjumilssteget er et svært godt verktøy som kan brukes til å operasjonalisere og synliggjøre bruken av FNs barnekonvensjon. Vi oppfordrer derfor at flere vil gjøre seg kjent med Sjumilssteget. Mer informasjon finnes på nettsidene til Fylkesmannen i Troms.
.


Oppdatert: 10.11.2011 10:42


Utviklet av Renommé Communication