- Valgfri protokoll til konvensjon om barnets rettigheter
om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi,
25. mai 2000
De stater som er part i denne protokoll,
som tar i betraktning at for i enda større grad å oppnå formålene
med Konvensjonen om barnets rettigheter og styrke gjennomføringen
av konvensjonens bestemmelser, særlig artiklene 1, 11, 21, 32, 33,
34, 35 og 36, ville det være hensiktsmessig å utvide de tiltak som partene
må iverksette for å sikre at barn vernes mot salg, prostitusjon og
pornografi,
som også tar i betraktning at Konvensjonen om barnets rettigheter
anerkjenner barnets rett til vern mot økonomisk utbytting og mot
å utføre ethvert arbeid som kan være farlig eller til hinder for barnets
utdanning, eller skadelig for barnets helse eller fysiske, mentale,
åndelige, moralske eller sosiale utvikling.
som er alvorlig bekymret over den betydelige og stigende internasjonale
handel med barn med henblikk på salg, prostitusjon og pornografi,
som er dypt bekymret over den omfattende og fortsatte praktiseringen
av sexturisme, noe som gjør barn spesielt sårbare fordi den
direkte bidrar til salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi,
som erkjenner at enkelte spesielt sårbare grupper, herunder jentebarn,
står i større fare for å bli seksuelt utnyttet, og at jentebarn
utgjør en uforholdsmessig stor andel av dem som blir seksuelt
utnyttet,
som er bekymret over at barnepornografi stadig blir mer tilgjengelig
på Internett og annen ny teknologi, og som minner om den internasjonale
konferansen om bekjempelse av barnepornografi på
Internett (Wien, 1999) og særlig dens konklusjon som ber om en kriminalisering
i hele verden av produksjon, distribusjon, eksport, overføring,
import, forsettelig besittelse og annonsering av barneporno48
grafi, og som understreker betydningen av et tettere samarbeid og
partnerskap mellom regjeringene og Internett-industrien,
som tror det vil bli lettere å eliminere salg av barn, barneprostitusjon
og barnepornografi dersom det benyttes en mer helhetlig tilnærming
som setter fokus på medvirkende faktorer, herunder underutvikling,
fattigdom, økonomiske skjevheter, urettferdig samfunnsøkonomisk
struktur, vanskelige familieforhold, mangel på utdanning,
migrasjon mellom byer og landdistrikter, kjønnsdiskriminering, uansvarlig
seksuell atferd hos voksne, skadelig tradisjonsbestemt praksis,
væpnede konflikter og handel med barn,
som tror at for å minske forbrukeres etterspørsel når det gjelder
salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi, er det nødvendig
å gjøre en innsats for å øke bevisstgjøringen blant folk, og som også
tror at det er viktig å styrke globalt partnerskap mellom alle aktører,
samt å bedre håndhevingen av lovgivningen på nasjonalt nivå,
som merker seg bestemmelsene i internasjonale rettslige instrumenter
om vern av barn, herunder Haag-konvensjonen om vern av
barn og samarbeid ved internasjonal adopsjon, Haag-konvensjonen
om sivile sider ved internasjonal barnebortføring, Haag-konvensjonen
om jurisdiksjon, anvendelig rett, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid
med hensyn til foreldreansvar og tiltak for vern av barn, samt
ILO-konvensjon nr. 182 om forbud mot og umiddelbare tiltak for å
avskaffe de verste former for barnearbeid,
som er oppmuntret av den overveldende støtten Konvensjonen
om barnets rettigheter har fått, noe som viser det vidtrekkende engasjement
som finnes for å fremme og verne om barnets rettigheter,
som erkjenner viktigheten av å gjennomføre bestemmelsene i handlingsprogrammet
for forebygging av salg av barn, barneprostitusjon
og barnepornografi samt erklæringen og handlingsplanen fra
Stockholm-kongressen 1996 mot kommersiell seksuell utnyttelse av
barn, og andre relevante beslutninger og anbefalinger fra relevante
internasjonale organer,
som tar tilbørlig hensyn til den betydning hvert folks tradisjoner
og kulturelle verdier har for barnets beskyttelse og harmoniske utvikling,
er blitt enige om følgende:
Artikkel 1
Partene skal forby salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi
slik det er fastsatt i denne protokoll.
Artikkel 2
I denne protokoll betyr:
a) Salg av barn: enhver handling eller transaksjon der et barn
overføres fra en person eller gruppe personer til en annen mot
betaling eller enhver annen motytelse.
b) Barneprostitusjon: bruk av et barn i seksuelle aktiviteter mot
betaling eller enhver annen form for motytelse.
c) Barnepornografi: enhver fremstilling, uansett med hvilket middel,
av et barn som er involvert i reelle eller simulerte eksplisitte
seksuelle aktiviteter, eller enhver fremstilling av et barns ulike
kjønnskarakteriske kroppsdeler, for hovedsaklig seksuelle formål.
Artikkel 3
1. Hver part skal minimum sikre at følgende handlinger og aktiviteter
fullt ut omfattes av dens straffelovgivning, enten overtredelsene er
begått innenlands eller internasjonalt, av enkeltpersoner eller
gjennom organisert virksomhet:
a) når det gjelder salg av barn som definert i artikkel 2:
(i) å tilby, levere eller motta et barn, uansett med hvilke
midler, med henblikk på:
a) seksuell utnyttelse av barnet,
b) overføring av barns organer mot fortjeneste,
c) bruk av barnet i tvangsarbeid.
(ii) å medvirke på utilbørlig måte, som mellomledd, for å
innhente samtykke til adopsjon av et barn i strid med gjeldende
internasjonale rettslige instrumenter om adopsjon,
b) å tilby, få tak i eller skaffe til veie et barn eller stille det til disposisjon
for barneprostitusjon, som definert i artikkel 2, og
c) å produsere, distribuere, spre, importere, eksportere, tilby,
selge eller være i besittelse av for overnevnte formål barnepornografi
som definert i artikkel 2.
2. I samsvar med bestemmelser i partens nasjonale lovgivning, skal
det samme gjelde for forsøk på å begå slike handlinger og medvirkning
til eller deltakelse i slike handlinger.
3. Hver part skal sørge for at slike overtredelser kan straffes med
passende straffereaksjoner som tar hensyn til handlingenes alvorlige
karakter.
4. I samsvar med bestemmelser i sin nasjonale lovgivning, skal hver
part treffe tiltak, når det er hensiktsmessig, for å fastslå juridiske
personers ansvar for overtredelser fastsatt i nr. 1 i denne artikkel. I
samsvar med partens rettsprinsipper, kan juridiske personers ansvar
være av strafferettslig, sivilrettslig eller administrativ art.
5. Partene skal iverksette alle egnede rettslige og administrative
tiltak for å sikre at alle personer som medvirker ved adopsjon av et
barn, opptrer i samsvar med gjeldende internasjonale rettslige
instrumenter.
Artikkel 4
1. Hver part skal treffe de tiltak som måtte være nødvendige for at
den skal kunne utøve jurisdiksjon over straffbare handlinger som
nevnt i artikkel 3 nr. 1, når de straffbare handlinger er begått innenfor
dens territorium eller om bord på et skip eller luftfartøy registrert i
vedkommende stat.
2. Hver part kan treffe de tiltak som måtte være nødvendige for at
den skal kunne utøve jurisdiksjon over straffbare handlinger som
nevnt i artikkel 3 nr. 1 i følgende tilfeller:
a) når den påståtte gjerningsmann er statsborger av vedkommende
stat eller har sin vanlige bopel på dens territorium,
b) når offeret er statsborger av vedkommende stat.
3. Hver part skal også treffe de tiltak som måtte være nødvendige
for at den skal kunne utøve jurisdiksjon over ovennevnte straffbare
handlinger når den påståtte gjerningsmann befinner seg på partens
territorium og parten ikke utleverer ham til en annen part av den
grunn at overtredelsen er begått av en av dens statsborgere.
4. Denne protokoll utelukker ikke noen strafferettslig jurisdiksjon
som utøves i samsvar med intern lovgivning.
Artikkel 5
1. De straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3 nr. 1 skal anses
å være inkludert som utleveringsgrunnlag i eksisterende utleveringsavtaler
mellom partene, og skal inkluderes blant de straffbare handllinger
som gir grunnlag for utlevering i enhver fremtidig utleveringsavtale
mellom dem, i samsvar med vilkårene fastsatt i disse avtalene.
2. Hvis en part som gjør utlevering betinget av at det foreligger en
inngått avtale, mottar en anmodning om utlevering fra en annen part
som den ikke har noen utleveringsavtale med, kan den betrakte
denne protokoll som rettslig grunnlag for utlevering når det gjelder
slike straffbare handlinger. Utlevering skal skje i samsvar med de vilkår
som er fastsatt i den anmodede stats lovgivning.
3. Parter som ikke gjør utlevering avhengig av inngått avtale, skal
seg imellom anse slike straffbare handlinger som utleveringsgrunnlag,
i samsvar med de vilkår som er fastsatt i den anmodete stats
lovgivning.
4. Slike straffbare handlinger skal behandles, for så vidt angår spørsmålet
om utlevering mellom parter, som om de var blitt begått ikke
bare der hvor de fant sted, men også på territoriet til de stater som er
forpliktet til å etablere jurisdiksjon etter artikkel 4.
5. Dersom det fremsettes en utleveringsanmodning for en straffbar
handling som nevnt i artikkel 3 nr. 1, og dersom den anmodede part
ikke utleverer eller ikke vil utlevere, på grunnlag av gjerningsmannens
nasjonalitet, skal denne staten treffe egnede tiltak for å forelegge
saken for sine kompetente myndigheter med henblikk på rettslig
forfølgning.
Artikkel 6
1. Partene skal gi hverandre størst mulig bistand i forbindelse med
etterforskning, straffesak eller utleveringsprosess knyttet til straffbare
handlinger som nevnt i artikkel 3 nr. 1, herunder bistand til innhenting
av bevis som de har rådighet over, og som er nødvendige for
behandlingen av saken.
2. Partene skal gjennomføre sine forpliktelser etter nr. 1 i denne
artikkel i samsvar med enhver avtale eller andre ordninger om gjensidig
rettslig bistand som eksisterer dem imellom. Dersom det ikke
foreligger slike avtaler eller ordninger, skal partene gi hverandre
bistand i samsvar med sin nasjonale lovgivning.
Artikkel 7
I samsvar med bestemmelsene i sin nasjonale lovgivning skal
partene:
a) treffe tiltak for å muliggjøre beslag og inndragning, når det er
hensiktsmessig, av:
i) gods som f.eks. materiell, formuesmidler og andre midler
som er brukt til å begå eller legge til rette for straffbare
handlinger etter denne protokoll,
ii) fortjeneste som stammer fra slike straffbare handlinger,
b) gjennomføre anmodninger fra en annen part om beslag eller
inndragning av gods eller fortjeneste nevnt i bokstav a) i) og ii),
c) treffe tiltak for å lukke midlertidig eller definitivt lokaler som er
benyttet ved slike straffbare handlinger.
Artikkel 8
Partene skal treffe egnede tiltak for å verne om rettighetene og interessene
til barn som er offer for handlinger som er forbudt etter denne
protokoll, på alle trinn i den strafferettslige prosessen, særlig ved å:
a) erkjenne de berørte barnas sårbarhet og tilrettelegge saksbehandlingen
slik at deres særlige behov blir ivaretatt, herunder
deres særlige behov som vitne,
b) informere de berørte barna om deres rettigheter, deres rolle
og om saksgangens omfang, beramming og fremdrift samt om
avgjørelse i deres sak.
c) tillate at de berørte barnas synspunkter, behov og bekymringer
blir lagt fram og vurdert under saksgangen dersom deres person54
lige interesser er berørt, på en måte som er forenlig med prosessreglene
i nasjonal rett,
d) tilby de berørte barna hensiktsmessige støttetjenester gjennom
hele den strafferettslige prosessen,
e) beskytte, der det er hensiktsmessig, de berørte barnas privatliv
og identitet, samt treffe tiltak i samsvar med nasjonal rett for å
unngå utilbørlig spredning av informasjon som vil kunne føre til at
barna blir identifisert,
f) ved behov sørge for at berørte barn, samt deres familie og
vitner i deres favør, skjermes mot trusler eller hevnaksjoner,
g) unngå unødige forsinkelser når det gjelder å treffe avgjørelse i
saker, og når det gjelder fullbyrdelsen av kjennelse eller vedtak
som gir erstatning til barn som er offer for slike handlinger.
2. Partene skal sikre at usikkerhet om offerets faktiske alder ikke
skal hindre at det innledes etterforskning, herunder etterforskning
for å fastslå offerets alder.
3. Partene skal sikre at barnets beste skal være et grunnleggende
hensyn under rettssystemets behandling av barn som er offer for de
straffbare handlinger som er beskrevet i denne protokoll.
4. Partene skal treffe tiltak for å sørge for egnet opplæring, særlig
opplæring i juss og psykologi, for personer som arbeider med barn
som er offer for de straffbare handlinger som er forbudt etter denne
protokoll.
5. Statene skal, når det er hensiktsmessig, treffe tiltak for å beskytte
sikkerheten og integriteten til de personer og/eller organisasjoner
som driver med forebygging og/eller vern og rehabilitering av barn
som har vært offer for slike straffbare handlinger.
6. Ikke noe i denne artikkel skal tolkes slik at det er til skade for
eller uforenlig med den tiltaltes rett til en rettferdig og upartisk rettssak.
Artikkel 9
1. Partene skal vedta eller styrke, gjennomføre og informere om
lover, administrative tiltak, sosial politikk og sosiale ordninger, for å
hindre de straffbare handlinger som er omhandlet i denne protokoll.
Det skal legges særlig vekt på å beskytte barn som er spesielt sårbare
for slike handlinger.
2. Partene skal arbeide for større bevisstgjøring av allmenheten i sin
alminnelighet, herunder barn, ved hjelp av informasjon med alle
egnede midler, utdanning og opplæring, om forebyggende tiltak og
om skadevirkningene av de straffbare handlinger som er omhandlet i
denne protokoll. Når partene oppfyller sine forpliktelser etter denne
artikkel, skal de oppmuntre samfunnet, og særlig barn og barn som
er offer for slike handlinger, til å delta i slike informasjons-, utdannings-
og opplæringsprosjekter, også internasjonalt.
3. Partene skal treffe alle gjennomførbare tiltak for å sikre at ofre for
slike handlinger får all hensiktsmessig hjelp, herunder full sosial reintegrering
og full fysisk og psykisk rehabilitering.
4. Partene skal sikre at alle barn som er offer for de straffbare handlinger
som er beskrevet i denne protokoll, har tilgang til adekvate
ordninger for å søke skadeserstatning, uten diskriminering, fra de
som er rettslig ansvarlige.
5. Partene skal treffe egnede tiltak for effektivt å forby produksjon
og spredning av materiell som driver reklame for straffbare handlinger
som er beskrevet i denne protokoll.
Artikkel 10
1. Partene skal ta alle nødvendige skritt for å styrke internasjonalt
samarbeid gjennom multilaterale, regionale og bilaterale ordninger
for å hindre, avdekke, etterforske, straffeforfølge og straffe personer
som er ansvarlige for handlinger vedrørende salg av barn, barneprostitusjon,
barnepornografi og barnesexturisme. Partene skal også
fremme internasjonalt samarbeid og samordning mellom sine myndigheter,
nasjonale og internasjonale ikke-statlige organisasjoner og
internasjonale organisasjoner.
2. Partene skal fremme internasjonalt samarbeid for å bidra til fysisk
og psykisk rehabilitering, sosial reintegrering og repatriering av barn
som er offer for slike handlinger.
3. Partene skal fremme et sterkere internasjonalt samarbeid for å
bekjempe de underliggende årsakene, som fattigdom og underutvikling,
som bidrar til barns sårbarhet når det gjelder salg av barn, barneprostitusjon,
barnepornografi og barnesexturisme.
4. Parter som er i stand til det, skal yte økonomisk, teknisk og annen
bistand gjennom eksisterende multilaterale, regionale, bilaterale eller
andre programmer.
Artikkel 11
Ikke noe i denne protokoll skal berøre bestemmelser som bedre kan
bidra til å virkeliggjøre barnets rettigheter og som er nedfelt i:
a) en parts nasjonale rett, eller
b) internasjonal rett som vedkommende stat er bundet av.
Artikkel 12
1. Innen to år etter at protokollen er trådt i kraft for en part skal
parten oversende en rapport til Komiteen for barnets rettigheter med
fullstendig informasjon om de tiltak som er truffet for å gjennomføre
protokollens bestemmelser.
2. Etter at denne fullstendige rapporten er lagt fram, skal hver part
inkludere i rapporter som de forelegger for Komiteen for barnets
rettigheter i samsvar med artikkel 44 i konvensjonen, enhver ny
opplysning om gjennomføringen av protokollen. Andre protokollparter
skal legge fram rapport hvert femte år.
3. Komiteen for barnets rettigheter kan be partene om ytterligere
opplysninger som er relevante for gjennomføringen av denne
protokoll.
Artikkel 13
1. Denne protokoll er åpen for undertegning av enhver stat som er
part i konvensjonen eller som har undertegnet den.
2. Denne protokoll skal ratifiseres eller er åpen for tiltredelse av
enhver stat som er part i konvensjonen eller som har undertegnet
den. Ratifikasjons- eller tiltredelsesdokumenter skal deponeres hos
De forente nasjoners generalsekretær.
Artikkel 14
1. Denne protokoll skal tre i kraft tre måneder etter at det tiende
ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument er deponert.
2. For hver stat som ratifiserer denne protokoll eller som tiltrer protokollen
etter at den er trådt i kraft, skal protokollen tre i kraft én
måned etter den dato vedkommende stat deponerte sitt eget ratifikasjons-
eller tiltredelsesdokument.
Artikkel 15
1. Enhver part kan si opp denne protokoll når som helst ved skriftlig
underretning til De forente nasjoners generalsekretær, som deretter
skal informere de øvrige parter i konvensjonen og alle stater som har
undertegnet konvensjonen. Oppsigelsen får virkning ett år etter den
dato De forente nasjoners generalsekretær mottok underretningen.
2. En slik oppsigelse skal ikke medføre at vedkommende part fritas
fra sine forpliktelser etter denne protokoll med hensyn til overtredelser
som inntreffer før den dato oppsigelsen får virkning. En slik
oppsigelse skal heller ikke på noen måte berøre fortsatt behandling
av en sak som allerede er tatt opp til behandling av komiteen før den
dato denne oppsigelsen får virkning.
Artikkel 16
1. Enhver part kan foreslå en endring og oversende forslaget til De
forente nasjoners generalsekretær. Generalsekretæren skal deretter
meddele endringsforslaget til partene, med anmodning om at de opplyser
om de ønsker at det holdes en partskonferanse for å behandle
og stemme over forslagene. Dersom minst en tredel av partene innen
fire måneder etter datoen for meddelelsen ønsker en slik konferanse,
skal Generalsekretæren sammenkalle konferansen i De forente nasjoners
regi. Enhver endring som er vedtatt av et flertall av de parter
som er til stede og avgir stemme ved konferansen, skal forelegges
Generalforsamlingen for godkjenning.
2. En endring som er vedtatt i samsvar med nr. 1 i denne artikkel,
skal tre i kraft når den er godkjent av De forente nasjoners generalforsamling
og godtatt med to tredels flertall av partene.
3. Når en endring trer i kraft, skal den være bindende for partene
som har godtatt den, mens de øvrige partene fremdeles er bundet av
bestemmelsene i denne protokoll og eventuelle tidligere endringer
som de har godtatt.
Artikkel 17
1. Denne protokoll, utferdiget på arabisk, kinesisk, engelsk, fransk,
russisk og spansk der alle tekstene har samme gyldighet, skal deponeres
i De forente nasjoners arkiver.
2. De forente nasjoners generalsekretær skal oversende bekreftede
kopier av denne protokoll til alle partene i konvensjonen og til alle
stater som har undertegnet konvensjonen.
